Jeg er så heldig at jeg har en god venn som bor og jobber i Nairobi. Når man besøker et nytt (for meg) sted er det utrolig flott med en person som kan og kjenner til alt lokalt. Jeg hadde 4 dager i Masai Mara så mye av oppholdet mitt gikk til safari, noe jeg kunne vært på i mange flere dager/uker. Nairobi fikk jeg en liten smakebit av og har veldig lyst til å se mer av. Et valg vi gjorde som jeg i ettertid setter veldig pris på var at vi kjørte fra Nairobi til Mara selv (ca.5 timer). Jeg opplevde de timene som svært underholdene ift hva jeg fikk se av land, by og folk. Jeg har prøvd å ta litt bilder av det jeg så da det lot seg gjøre.

I denne Land Roveren sitter man trygt på veien og takler de noe utfordrende veiene som vi iblant måtte forholde oss til.

Motgående trafikk.

Jeg ble fascinert av kontrastene man får i disse bildene. Jordete og støvete mot knæsje farger og blikk. Det moderne mot det umoderne, det tradisjonelle blandet med dagens teknologi, orden og kaos på samme tid. Elsker det…..

Kjørende gjennom noen større byer på veien bla Narok.

Traff på litt dårlig vær på vei hjem.

Den sydvestlige delen av Kenya består av mye fjell/høyland. Nairobi ligger på 1795 moh men jeg oppdaget at vi befant oss som regel mellom 1500-2000 moh hele tiden.  Vår kjøretur fra Mara tok oss opp en av hovedveiene til Nairobi. Her snakker vi bratte fjellvegger, ingen autovern, mye tungtrafikk og masse folk med dårlig tid- det kan by på litt hverdags spenning.

Her er et bilde fra vi kjørte fra Nairobi til Mara.

Dette er fra ca samme sted på vei tilbake da vi traff noen skikkelig regnbyger.

I Nairobi er det hektisk i gatene og langs veien. Jeg ble fascinert av “buss-systemet” mest brukt av de lokale. Matatu som det heter. De kjører rundt i små busser på faste ruter/områder og plukker opp og setter av folk med egen innkaster og byens farligste sjåfører. Uten noe form for undergrunn,trikk eller tog er dette måten man kan flytte seg rundt i byen/utkanten av byen for en rimelig penge. Her tjenes det penger på antall folk de får med seg og hvor mange passasjerer de får kjørt ila dagen, så da går det fort i svingene. Det er også de som pimper om matatuene….

I forholde til mange av disse bildene kan jeg ikke si mer enn at det var dette jeg så og jeg tok bildet, men hva de holder på med eller hva dette er kan jeg ikke svare på. Jeg har veldig lyst til å dra tilbake til Nairobi og se mer av by/landsby og møte/snakke med folk. Jeg ble veldig nysgjerrig av den smakebiten jeg fikk.

Er det lønnsomt å stå der å selge store porter? Det er sikkert en god forklaring men jeg vet ikke hva den er og jeg vil kjempe gjerne vite det…..

I Nairobi er nesten alle bygg innenfor høye murer og gjerder. Stedene vi drog for å spise eller se på kunst,shoppe osv er steder du ikke spotter fra veien en gang. Port åpnere står klare da man kommer med bilen og slipper deg inn. Jeg følte vi så mye av dette:Sikkerheten skal være høy og alle større kjøpesentre, hoteller ol har metall detektorer og mye vakthold. (noe jeg ikke tok bilde av)

En av de siste tingene jeg gjorde før jeg drog var å besøke huset til Karen Blixen i området Karen. Området i Nairobi der Karen Blixen og hennes mann hadde en kaffe plantasje fra 1915-1931 heter nå Karen. Museet er et av Kenyas mest besøkte og jeg var nysgjerrig på hva det hadde å by på selv uten stor interesse for Karen Blixen. Det vrenger seg litt i meg at vi er i et området oppkalt etter en dansk hvit forfatter som etter hva jeg har kommet frem til ikke gjorde noe stort for folket i Kenya annet enn at hennes bok “out of Africa” ble en stor Oscar vinnende film. Correct me if Im wrong…. men litt light reading på internett i etterkant har ikke motbevist det. Men vi drog dit, så det (med guide), tok noen bilder- spesielt imponert var jeg av denne rosa bougainvilleaen i hagen.

Som er stor fargeentusiast falt jeg helt for Masaienes Shuka men også for deres smykker og bruk av perler. Jeg kjøpte så mange Shukaer at jeg måtte låne en bag for å få med meg alle hjem.

En amazing uke i Kenya- Ill be back.